Arkeologisk feltarbeid

Arkeologi er et stort fagfelt som også henter sin kunnskap fra en rekke andre fagfelt. Dette tverrvitenskapelige perspektivet har bidratt til utvikling av et vidt spekter av metoder for registrering, utgraving og analyse av innsamlet materiale og tolking

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Buskerud fylkeskommune utfører arkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsplansaker for å avklare om det finnes automatisk fredete kulturminner i planområdet. Den kunnskapen vi innhenter blir da brukt som grunnlag for eventuelle senere utgravninger.

Overflateregistrering, maskinell søksjakting og prøvestikking er de vanligste registreringsmetodene, men disse blir stadig supplert av digitale verktøy. Alle funn måles inn med nøyaktig innmålingsutstyr og blir registrert i kulturminnedatabasen Askeladden.

Visuell overflateregistrering

Buskerud er et fylke med store utmarksområder i skogsterreng, dalsider og høyfjell. Slike områder blir som regel undersøkt ved hjelp av en såkalt visuell overflateregistrering.

I prinsippet dreier overflateregistrering seg om å gå systematisk over området til fots for å se etter kulturminner. Dette kan være graver, tufter, spor etter førreformatorisk jernframstilling, kullgroper, fangstgroper og dyregraver. Det kan også være nyere kulturminner slik som spor etter eldre seterdrift eller husmannsplasser. 

Maskinell sjakting

I dyrket mark bruker en ofte en registreringsmetode som innebærer bruk av gravemaskin. Dette er en metode for å avdekke kulturminner som ikke er synlig over bakkenivå.

Det graves såkalte sjakter på ca. 3,5 meters bredde med 10-20 meters mellomrom mellom hver sjakt. Ved å fjerne matjorden vil en da kunne finne bosetningspor slik som stolpehull, kokegroper og ildsteder, men også flatmarksgraver, dvs. graver uten synlig markering på overflaten.

Avdekte spor blir rensket frem med krafse og gravskje før de blir fotodokumentert, tegnet og gitt egne strukturnummer. Noen ganger tar man ut kullprøver som senere kan dateres ved C14-analyse.

Prøvestikking

Prøvestikking er en metode som blir brukt for å påvise kulturminner under bakken, hovedsaklig aktivitetsflater eller bosetningsområder fra steinalderen. En finner vanligvis steinredskaper og spor etter redskapsproduksjon. Det er spesielt rundt de store vassdragene og rundt gode viker ved havet denne metoden blir brukt.

Arkeologene må også ta i betraktning at landet hele tiden stiger, og har gjort det helt siden istiden. Strandsonene og de fine fiskevikene fra eldre steinalder ligger derfor en del meter over dagens havspeil. I regulerte vann er dette motsatt. Slike steder er vannet som regel demmet opp, og steinalderboplassene ligger dermed under vann.

Ved prøvestikking graves en rute på ca. 40 x 40 cm godt ned i undergrunnen. Massene blir så såldet lagvis til en eventuelt finner noe av interesse. Ved funn avgrenser en mer nøyaktig ved å grave nedover i mekaniske lag på 10 cm. Prøvestikkingen blir gjort for å avdekke flint eller andre spor etter bearbeid stein. 


Publisert 23. oktober 2012, oppdatert 2. juni 2015.